Svar: Jo, det er faktisk fullt mulig. Med de riktige skoene på føttene går det ikke bare bra – men det er også utrolig gøy! Prøv en av modellene våre med BUGrip for å oppleve den perfekte kombinasjonen av komfort og svært godt grep.

Svar: Nei, det er feil. De fleste av oss har ingen fysiologiske hindringer for å løpe selv når temperaturen er under null. Når termometeret kryper under 20 minusgrader, kan det imidlertid være lurt å vurdere treningsøkten en ekstra gang.

Svar: Ja, det kan man faktisk gjøre, hvis man ikke bruker sko med godt grep. Men husk også at det kan være enda farligere å løpe på tredemølle – det er faktisk det apparatet på treningssenteret som fører til flest skader.

Svar: Nei, man blir ikke mer syk av å trene når det er kaldt og vått. Men det er viktig å ha tørre og varme klær både før og etter treningsøkten.

Svar: Generelt sett er folk redde for to ting når de trener i mørket. Det ene er trafikken, det andre er skumle mennesker som gjemmer seg i skyggene. Trafikken bør man definitivt være oppmerksom på, men med refleks og en god hodelykt er man bedre forberedt enn de fleste. Å være redd for skumle mennesker er trist – alle bør føle seg trygge(!) – men hvis man vil føle seg ekstra sikker, kan man velge å løpeturer på opplyste steder eller ta med seg en god venn!

Svar: Astmatikere kan få problemer om vinteren når temperaturen synker og luften blir tørrere. Å drikke mye før trening og bruke luftveisutvidende medisin pleier å hjelpe, akkurat som bruk av varmevekslere. For de aller fleste fungerer imidlertid luftveiene som vanlig selv om det er vinter.

Svar: Nei, kanskje ikke. Underlaget er ikke like raskt, og det er vanskeligere å presse kroppen i kulden. Se heller på det som noe positivt: Om vinteren kan du bygge en base med lavintensiv langdistansetrening, noe som gjør at du senere kan løpe raskt resten av året!

Svar: Det koster selvsagt litt å kjøpe utstyret som gjør at du kan trene hele vinteren. På den annen side kan du bruke dem i mange sesonger fremover hvis du kjøper god kvalitet.

Svar: Det kan være vanskelig – det er lett å fryse eller svette. Løsningen på det er trelagsprinsippet. Det går ut på å ha et undertøy (gjerne i ull eller merinoull!) nærmest kroppen, deretter et varmende mellomlag og til slutt et ytterplagg som tåler vind og fuktighet.

Svar: Vi kan være enige i at refleksvestene tok lang tid å utvikle, og det er kanskje ikke alltid så gøy å se ut som en forvirret veiarbeider når man løper. Men selv på denne fronten blir det gjort fremskritt, og i dag finnes det både jakker og tights som man ikke engang skjønner er reflekterende – før man lyser på dem.